Innholdsfortegnelse
Nr. 51. Rørinspeksjon i avløpsledninger
Formål
Rørinspeksjon med kamera (CCTV – Visuell observasjon med kamera) er den beste metoden for kvalitetskontroll av nye og gamle avløpsledninger. En veldokumentert inspeksjon av et nyanlegg, er et viktig grunnlag for ledningseierens overtakelse av anlegget. En veldokumentert inspeksjon av gamle ledninger, er grunnlag for ledningseierens kontroll med avløpsnettet og systematisk tiltaks-planlegging. I dette VA-/Miljø-blad stilles det krav til bestilleren, operatøren, utstyret, utførelsen og rapporteringen, for å gi ledningseieren best mulig grunnlag for sine vurderinger. Rapporteringen skal utføres etter /1/, NorskVann-rapport 145/2005, «Inspeksjonsmanual for avløpssystemer. Del 1 – Ledninger».
Begrensninger
Rørinspeksjon med kamera benyttes også til andre inspeksjonsobjekt som vannledninger, kulverter, piper, kanaler etc., men omtales ikke nærmere.
For bruk og behandling av datafangst fra rørinspeksjon, se /2/ – NorskVann-rapport 150/2007. For rørinspeksjon i vannledninger, se /3/ – NorskVann-rapport 129/2003.
Funksjonskrav
BESTILLING
Gjennomføring og resultat fra inspeksjonen er helt avhengig av en presis bestilling. Bestilleren må angi formålet med inspeksjonen, krav til rapportering og avviksbehandling. De ulike inspeksjonsformål:
- Sluttkontroll av nyanlegg
- Kontroll ved garantitidens utløp
- Rutinekontroll av ledningstilstand
- Mistanke om materialtekniske problemer
- Mistanke om driftsmessige problemer
- Mistanke om innlekkingsproblemer
- Sluttkontroll etter renovering eller reparasjon
- Eierskifte
- Investeringsplanlegging (Rehabilitering)
- Stikkprøveundersøkelse
- Andre (Ytterligere detaljer rapporteres i generelt kommentarfelt)
Dersom spesielle rørtyper skal inspiseres, er det svært viktig at operatøren informeres om f.eks. maksimalt tillatt spyletrykk, spesielle skjøtetyper, spesiell fare for gasser i avløpsnettet etc.
Det er stor forskjell på rørinspeksjon av nyanlegg og eldre anlegg. Kontroll av nyanlegg skal avdekke feil og mangler iht. «rørleggerens» kontraktskrav. Inspeksjon av eldre anlegg skal avdekke feil av betydning for fortsatt funksjon, eller årsaker til driftsforstyrrelser. Spesielt utfordrende er observasjonen «VN – Vannivå», som er nærmere beskrevet i pkt. 4.1.1.
| Grunnlag for bestilling |
Tips og råd |
| Bestillingsskjema | Se vedlegg 1. Dette er et eksempel som tilpasses den enkelte ledningseier |
| Ledningskart | Siste utgave av ledningskart, med tydelig markering av bestilt rørinspeksjonstrasé. |
| Ledningsdata | Aktuelle ledningsstrekk angis med f.eks. LSID-nr. (ledningsID), oppstrøms / nedstrøms kum, ledningstype, rørmateriale, rørdimensjon, anleggsår og lengde (Hentes normalt fra ledningskartdatabasen). Noen bestillere kan levere data digitalt (txt-fil) for direkte import i operatørens programvare for rapportering. |
| Avviksskjema | Se vedlegg 2. Avvik og feil i ledningskartet skal tilbakemeldes til rette kontaktperson og i avtalt form. |
Tabell 1: Tips og råd for bestilling av rørinspeksjon
GRUNNLAG
Når det skal utføres kvalitetskontroll av ledningsnettet, må den utførende få best mulig grunnlag, se Tabell 1.
OPERATØR
Operatørens kompetanse skal dokumenteres med et personlig RIN-Operatørbevis. Dette utstedes av Rørinspeksjon – Norge (RIN), basert på teoretisk kurs i regi av RIN, med tilhørende praksiskrav. Norsk Vann kvalitetssikrer kurset.
Tilsvarende kompetanse fra Danmark eller Sverige kan godkjennes etter søknad til RIN. Bakgrunnen for dette er, at de nordiske land har samlet seg om en felles rapporteringshåndbok, se /1/.
KRAV TIL FORMAT PÅ INSPEKSJONSDATA OG TILHØRENDE FILER
Ledningseiere har ulike system for registrering og lagring av filer fra utførte rørinspeksjoner. Se /2/ for de forskjellige ambisjonsnivå for lagring av data fra rørinspeksjon og arkivering/ importering i ledningseiers ledningskartdatabase.
Krav til rapporteringsformat varierer hos ledningseiere, og må avtales ved hvert enkelt oppdrag. Filer fra rørinspeksjon leveres normalt som ett sett filer pr. ledningsstrekk. For en effektiv importering av resultatene fra rørinspeksjon i ledningseiers ledningskartdatabase, kreves ofte spesiell navngivning av filene. Forslag til bruk av filnavn er angitt i Tabell 2.
Angitte filer og filformat skal være utformet slik at de kan importeres direkte inn i ledningseiers ledningskartdatabase. For utforming av txt-fil, se vedlegg D i /2/.
Det kan være aktuelt å foreta inspeksjon med manuell rapportering. Skjema er vist i vedlegg 5.
Løsninger
INSPEKSJONSRUTINER
FORARBEID
Inspeksjon av nyanlegg og renoverte ledninger skal utføres på rengjort rørsystem. Belegg, fremmedlegemer og sedimenter skal være fjernet. Rørinspeksjon av nyanlegg skal utføres med tilførsel av rent vann, som en begrenset vannstrøm. Dette skal avdekke eventuelle svanker, som er en betydelig utfordring ved nyanlegg. Vannmengde skal holdes på et nivå, som gjør det mulig for operatøren å bedømme kvaliteten på hele røroverflaten.
Ved rørinspeksjon av strømperenoverte ledninger, skal vann i svanker evakueres, for å kunne vurdere kvalitet på hele røroverflaten.
Inspeksjon av gamle rør uten forutgående rengjøring kan være aktuelt, for å vurdere ledningens driftsmessige tilstand. Normalt må det foretas spyling i gamle avløpsrør, for å kunne observere materialtekniske feil og svakheter. Disse forhold skal være avklart ved bestilling.
MÅL AV LENGDE OG DIAMETER
Utgangspunktet for inspeksjonen er ledningskart med koordinatinnmålte kumlokk. For å sikre at inspeksjonen korresponderer med ledningskartet, skal inspeksjonen lengdemessig starte og avsluttes ved senter kumlokk. Start, stopp og angivelse av feil og observasjoner, skal rapporteres med en målenøyaktighet på ± 0,5 meter.
Figur 1: Lengdeangivelse fra kum til kum.
Rørdimensjon skal alltid kontrollmåles i startpunkt for inspeksjonen. Rørdimensjon skal også kontrollmåles, når inspeksjonen avsluttes i kum. Rørdiameter for betongrør / teglstein (glaserte leirrør) måles innvendig, mens termoplastrør (PVC, PP, PE) måles utvendig. GRP-rør må måles innvendig, da rørdimensjon oppgis med nominell diameter.
Figur 2: Angivelse av rørdimensjon.
KAMERAPOSISJON I RØRET
I utgangspunktet skal kamera alltid orienteres til senter rør (Ikke-sentrisk kameraposisjon vil feilvise skjøter med ovalitet). Dersom vannføring i rør er mer enn 40%, kan det være riktig å heve kameranivået, for å sikre tilfredsstillende observasjoner. I slike situasjoner bør operatør diskutere eventuell forbi-pumping med bestiller.
Tabell 2: Eksempel på format, inspeksjonsdata og tilhørende filer.
Figur 3: Tilpasning sentrisk i rør.
OPPTAKSKVALITET
Kameralinse skal være ren under inspeksjonen, og tilsmussing og vanndråper skal tørkes bort. Dampdannelse i røret kan oppstå ved lav lufttemperatur, og kan begrense sikten. Da skal operatøren tildekke mannhullet, for å unngå «kulde-ras» i kum, eventuelt gjenoppta inspeksjonen under bedre forhold.
Opptaket skal være et fortløpende opptak av rørsystemets kvaliteter. Dersom det oppstår sekvenser med dårlig kvalitet, manglende fremdrift, venting etc., skal sekvensen slettes og strekningen inspiseres på nytt.
HASTIGHET
Operatøren skal holde jevn hastighet på kamera-fremdrift. Det anbefales maks. 10 meter pr. minutt på strekninger uten observasjoner.
TALE OG KOMMENTARER
Det anbefales at operatøren kommenterer sine observasjoner under inspeksjonen, og at tale inngår som del av opptaket. Operatørens kommentarer er verdifull informasjon for den som i ettertid skal studere opptaket, som f.eks. «…her er det en merkelig skjøt, …her ser det ut til at røret har en rar overgang, … inspeksjonen må stoppes, fordi …, …her er det duggdråper på rørveggen, som kan tyde på en vannlekkasje». Slike kommentarer anmerkes særskilt i rapporten, og hever inspeksjonens kvalitet.
KRAV TIL RAPPORTERING
OBSERVASJONER OG GRADERINGER
Se Tabell 3 for observasjoner som registreres og graderes under inspeksjonen (Detaljert beskrivelse, se /1/).
| Kode | Betegnelse | Kode | Betegnelse |
| DF | Deformasjon | HI | Hindring |
| SR | Sprukket rør | IS | Innsig |
| KO | Korrosjon/Slitasje | TK | Tilkopling |
| PF | Produktfeil | PT | Plugget tilkopling |
| IR | Innstukket rør *) | PR | Punktreperasjon |
| TF | Tilkoplingsfeil | RE | Redningsendring |
| DG | Defekt gjenåpning | TE | Tversnittsendring |
| DH | Defekt hattprofil | ME | Materialendring |
| SP | Synlig pakning | DE | Dimensjonsendring |
| FS | Forskjøvet skjøt | FK | Fallkum |
| DO | Defekt overgangsdel | IA | Inspeksjon avbrutt |
| RØ | Røtter | VN | Vanninvå |
| UB | Utfelling / Belegg | VS | Vann fra stikkledning |
| SM | Sedimenter | DS | Dårlig sikt |
Tabell 3 – Observasjoner
*) I Prosjektrapport 145/2005 er angitte graderinger feil; det står at «Innstikk reduserer tverrsnittsarealet.
Skal være: «Innstikk reduserer rørdiameteren».
Operatøren skal registrere angitte koder med:
• Gradering fra 1 til 4 (1 = Ingen / minimal feil, 4 = Stor feil).
• %-angivelse for vann-/slamnivå.
• Anmerkning / kommentar for spesielle forhold.
POSISJONSBESTEMMELSE I RØRTVERRSNITTET
Lokalisering av en observasjon i rørtverrsnittet skal angis med urviserreferanse.
Figur 4: Eksempler på urviserreferanser.
RØRMATERIALE
Dersom ikke annet er oppgitt av bestiller, skal rørmaterialer angis som i Tabell 4.
| Rørtype: | Forkortelse: |
| Asbestsement | AAS |
| Teglstein | TEG |
| Støpejern | SJ |
| Leire | LER |
| Betong | BET |
| Plast | PLA |
| Andre | AND |
Tabell 4: Forkortelser for rørtyper.
AVVIK OG FEIL I LEDNINGSKART
Avvik og feil i ledningskartet oppdages ofte under rørinspeksjoner. Det kan f.eks. være ikke-registrerte kummer, feil kumavstand, feil rørdimensjon, feil rørtype etc. Men operatøren kan også oppdage utrygge / farlige kummer, skader i kumtoppen etc. Det er av stor verdi for ledningseier å få tilbakemelding på slike forhold, som rapporteres med avviksskjema (Vedlegg 2).
ANDRE INSPEKSJONSFORMER
FALLMÅLING
Kamerautstyr med fallmåler blir mer vanlig, men anbefales utført som et særskilt oppdrag. Før fallmåling, må kameratraktor kalibreres i forhold til det rør som skal inspiseres, slik at de rapporterte verdier blir korrekte. Man må være oppmerksom på avvik i registrerte nivåer, når kameratraktor passerer sedimenter / fremmedlegemer og når kameratraktor ikke følger bunn rør (Aktuelt ved rørbend og større avvinklinger i rørskjøter).
DEFORMASJONSMÅLING
Kamerautstyr med deformasjonsmåling blir mer vanlig, men anbefales utført som et særskilt oppdrag. Før deformasjonsmåling, må kamera kalibreres i forhold til det rør som skal inspiseres, slik at de rapporterte verdier blir korrekte.
KUMINSPEKSJON
Flere ledningseiere bestiller også kuminspeksjon, samtidig som det utføres inspeksjon av ledningsnettet. Dette anbefales utført som et særskilt oppdrag, da krav til rapportering varierer. Her angis tre varianter av kuminspeksjon:
• «Den enkle varianten» – Når man har tatt av kumlokket, kan det gjøres et «film-sveip» med kameraet, slik at man får en viss oversikt over kumkvalitet og innhold.
• Kumfoto – Med et separat fotoapparat kan man ta foto av kum. Husk å angi kumnummer, og «opp på bilde» skal alltid være mot nord.
• Fysiske mål – Dette krever et registrerings -skjema, og nøyaktighet, omfang og kvalitet må avklares med bestiller.
RØRINSPEKSJON AV STIKKLEDNINGER
Stikkledninger inspiseres med annet og mer tilpasset utstyr for de mindre rørdiametrene. Kvalitetskrav og rapportering skal utføres på samme måte som hovedledninger. Men eiere av stikkledninger er ofte private ledningseiere, med begrenset kunnskap om observasjoner og faguttrykk. En «verbalrapport» er derfor et viktig bidrag til økt forståelse hos bestiller.
Noen hovedledningskamera er utstyrt med såkalt «satellittkamera». Fra hovedledning kan man inspisere direkte inn i stikkledninger. Dette benyttes ofte av kommuner til en kvalitetsvurdering av stikkledningen, og eventuell anmodning / pålegg om utbedring. Rapportering av stikkledninger med «satellittkamera» må avklares ved bestilling av oppdraget.
| Henvisninger: | Utarbeidet: | juni 2001 | Rørinspeksjon Norge | |
| /1/ | NorskVann-rapport 145/2005 | Revidert: | juni 2014 | VA teknikk AS |
| /2/ | NorskVann-rapport 150/2007 | Vedlegg 1 og 2 | NorskVann-rapport 150/2007 | |
| /3/ | NorskVann-rapport 129/2003 | |||
VEDLEGG 1 – Bestillingsskjema for rørinspeksjon
VEDLEGG 2 – Avvikskjema for vann- og avløpssystemer (Ledningskart)